Teatralske spill i barnehagen

Et barn fra en tidlig barndom tilbringer mye tid i spill . I prosessen med slik trening lærer han å være uavhengig, kommunisere med jevnaldrende, og leker hjelper barnet å overvinne ulike vanskeligheter.

Etter hvert som barn blir eldre, endrer spillene deres også. Nå hjelper de barnet på sin egen måte til å hevde seg selv: barnet prøver å komme opp med spillets plott, finner samarbeidspartnere og midler som han vil da utføre sine planer.

Spillene er forskjellige. Noen utvikler barnets smidighet og styrke, andre - horisonten og tenkningen, andre innpoter ferdighetene til designeren. Det er spill som bidrar til utviklingen av barnets kreative talent. Dette, de såkalte teatralske spillene, holdt ofte i barnehagen.

Ved hjelp av slike spill løses mange pedagogiske problemer. Under leksjonene utvikler barnet uttrykksfull tale, utvikler kreative og musikalske evner, og øker nivået av kommunikativ og intellektuell utvikling. Under slike spill i barnehageinstitusjoner vil lærerne bedre kjenne sine menigheter, vaner, karakterer og evner.

Alle teatralske spill i barnehage kan presenteres i to former: historie-rollespill, eller regissør, og spilldramatisering.

Spill-dramatisering i barnehagen

I disse spillene fungerer barnet som en kunstner, som kreativt reproduserer innholdet i et eventyr og bruker for eksempel Bibabo pupae. I dette tilfellet er spilleren selv bak skjermen og snakker for dukkene, legg på fingrene. En annen versjon av drama spillet - med fingerdukkene , som barnet legger på og uttaler teksten for tegnene han representerer. Det er mulig og improvisasjon når plottet av spillet utfolder seg uten forberedelse.

Story-roll spill i barnehagen

I regissørens spill spiller ikke barnet seg selv, men fungerer som et leketøykarakter som forvandler seg til ham. Slike spill inkluderer for eksempel en stasjonær teater med bilder eller leker, hvor barn overfører stemningen og tilstanden til karakteren med deres intonasjon. I spillet er bokstaven til arrangementet avbildet på suksessskiftende sider av boken, og barnet kommenterer hva som skjer. En annen regissør, som lærere ofte bruker i barnehager, er et skygge teater. Hun trenger en gjennomsiktig papirskjerm og en lyspære bak den. Bilder oppnås ved hjelp av fingrene, og barnet lyder alle hendelsene som oppstår.

Praktisk i alle barnehage, utarbeider lærere kortfiler, hvor teatralske spill er valgt med hensyn til alderen til barna i hver gruppe.